Anmeldte lovbrudd og ofre
Oppdatert: 31. mai 2024
Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt
| 2023 | |
|---|---|
| Anmeldte lovbrudd, i alt | 327 997 |
| ¬ Eiendomstyveri | 111 584 |
| ¬ Annet vinningslovbrudd | 32 843 |
| ¬ Eiendomsskade | 22 732 |
| ¬ Vold og mishandling | 42 994 |
| ¬ Seksuallovbrudd | 7 484 |
| ¬ Rusmiddellovbrudd | 29 788 |
| ¬ Ordens- og integritetskrenkelse | 31 456 |
| ¬ Trafikkovertredelse | 43 975 |
| ¬ Annet lovbrudd | 5 141 |
| Anmeldte lovbrudd med personofre, i alt | 180 052 |
| Personofre for anmeldte lovbrudd, i alt | 163 528 |
| Personofre for eiendomstyveri i alt | 76 936 |
| Personofre for vold og mishandling i alt | 37 045 |
Flere tall fra denne statistikken
- 08484: Anmeldte lovbrudd, etter lovbruddsgruppe og type lovbrudd. Antall og per 1 000 innbyggere
- 08485: Anmeldte lovbrudd, etter lovbruddsgruppe og politidistrikt. Antall og per 1 000 innbyggere
- 08486: Anmeldte lovbrudd, etter lovbruddsgruppe og gjerningssted (kommunestørrelse og sentralitet) (F). Antall og per 1 000 innbyggere
- 08487: Anmeldte lovbrudd, etter utvalgte lovbruddsgrupper og gjerningssted (K). Årlig gjennomsnitt. Antall og per 1 000 innbyggere
- 08631: Anmeldte lovbrudd, etter type fornærmet og lovbruddsgruppe. Antall
Om statistikken
Statistikken inneholder anmeldte lovbrudd registrert av politiet og påtalemyndigheten. Den gir tall over type lovbrudd, politidistrikt og gjerningssted; opplysninger om type fornærmet (person, foretak) og fordelinger av personofre på bl.a. kjønn, alder og bosted.
Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 26. februar 2024.
Anmeldte lovbrudd
Alle lovbrudd registrert av politiet og påtalemyndigheten som anmeldt i løpet av statistikkåret. At et lovbrudd er registrert anmeldt et bestemt år innebærer ikke nødvendigvis at lovbruddet er begått samme året (for eksempel hadde henholdsvis 91,3 og 92,3 prosent av alle lovbrudd i statistikken gjerningsdato slutt i 2021 og 2022). Trafikk- og tollovovertredelser som avgjøres med forenklede forelegg regnes ikke som anmeldte, og er derfor ikke med i statistikken. Saker som anmeldes, etterforskes og avgjøres av Spesialenheten for politisaker inngår ikke i statistikken.
Lovbrudd
Er i statistikken definert som de handlinger loven til enhver tid beskriver som straffbare. I politiets registersystem BL/STRASAK/PAL er det frem til i dag anvendt mer enn 1 270 forskjellige koder for lovbrudd, hvor om lag 700 forskjellige koder brukes aktivt for klassifisering av lovbrudd som skjer i dag.
Som følge av ikraftsettelsen av ny straffelov av 2005 den 1.10.2015 ble det lagt inn omkring 430 nye koder for registering av lovbrudd i politiets registersystem BL/STRASAK/PAL, til erstatning for et tilsvarende antall koder for straffeloven av 1902. Som følge av dette anvender Statistisk Sentralbyrå (SSB) fra og med årgang 2015 den nye versjonen av Standard for lovbruddstyper, Lovbruddstyper 2015, til å klassifisere lovbrudd.
Lovbruddsgruppe
Lovbruddene er delt inn i ni hovedgrupper. Disse lovbruddsgruppene er videre inndelt i flere underliggende nivå med nærmere spesifiserte typer lovbrudd.
Type lovbrudd
Lovbruddene er delt inn i om lag 150 unike typer lovbrudd. Disse er videre gruppert sammen i et varierende antall av høyere aggregerte nivåer, hvor alle på sitt mest grupperte nivå inngår i en av de ni lovbruddsgruppene.
Lovbruddskategori
En fordeling av alle lovbrudd i forbrytelser og forseelser som ble brukt i statistikkens årganger i perioden 1993-2014. For mer informasjon om denne utgåtte klassifiseringen, se Lovbruddstyper 2006 i Klass og 2014 versjonen av Om statistikken.
En forbrytelse var normalt en straffbar handling av grovere karakter enn en forseelse. Forbrytelser og forseelser mot straffeloven er omtalt i henholdsvis 2. og 3. del av straffeloven 1902. Straffbare handlinger beskrevet i andre lover var ifølge straffeloven 1902 § 2 forbrytelser dersom de har hadde en strafferamme på mer enn tre måneders fengsel, med mindre noe annet var bestemt. Øvrige straffbare handlinger var forseelser. Enkelte lovbrudd (for eksempel skadeverk og brudd på enkelte spesiallover) kunne ut fra loven være både forbrytelse og forseelse. Hvis lovbruddskategori ikke var gitt ut fra den brukte lovbruddskoden, ble politiets registrering av lovbruddskategori benyttet i statistikken.
Type fornærmet
Alle anmeldte lovbrudd fordeles i statistikken etter hvilken Type fornærmet som er registrert i saken. Alle personer eller andre juridiske enheter som er registrert som fornærmet for et eller flere lovbrudd, regnes som ofre.
Et lovbrudd kan enten ha en person eller en annen juridisk enhet (oftest et foretak) som offer, eller være uten et offer – enten fordi det ikke finnes en part som er direkte fornærmet (for eksempel i en del trafikk- og narkotikalovbrudd) eller at registreringen av offeret er mangelfull.
I noen tilfeller er flere fornærmede registrert i samme sak, det vil si at flere var ofre for det samme lovbruddet. I slike tilfeller er alle fornærmede beholdt og med i tabellene over ofre. Er både personer og foretak fornærmet i samme sak og lovbrudd, velges personen fremfor foretaket i klassifiseringen av type fornærmet.
Personoffer
Personer som er registrert som offer for ett eller flere lovbrudd i løpet av statistikkåret.
I noen tilfeller er en person utsatt for flere lovbrudd, og dermed blitt registrert som offer flere ganger i samme statistikkår. Tabellene over personoffer viser antallet forskjellige personer som har vært registrert som offer i løpet av statistikkåret. Med andre ord telles en person kun en gang som personoffer i løpet av statistikkåret. Dette gjelder også for personer uten fødselsnummer, så sant disse kan identifiseres som samme person ved hjelp av fødselsdato, navn, kjønn, bosted og/eller statsborgerskap.
Personer som er registrert som offer for flere lovbrudd i løpet av statistikkåret, blir i tabellene over personofre gruppert ut fra hovedlovbruddet – det vil si det lovbruddet som ifølge loven kan straffes strengest. Ved lik strafferamme velges det lovbruddet med tidligst gjerningsdato, det vil si lovbruddet som skjedde da personen var yngst.
I statistikkbanktabellene (11624-11629) over personofre for vold og mishandling telles alle som er registrert med minst et lovbrudd i denne lovbruddsgruppen. Tabellene viser med andre ord alle personer som har vært ofre for minst ett tilfelle av vold eller mishandling, og hvor mange av denne type overgrep de er registrert med i løpet av året. Disse tabellene viser da ikke om voldsofrene også har vært utsatt for andre typer lovbrudd og/eller om de har et hovedlovbrudd i en annen lovbruddsgruppe. Tilsvarende gjelder også for tabellene over alle personofrene for eiendomstyveri.
Alder
Beregnes ut fra fødselsdato og gjerningstidspunktet for lovbruddet (første dato, dernest siste hvis første ikke er oppgitt). Dersom opplysninger om gjerningstidspunktet mangler, beregnes alder ut fra når lovbruddet ble registrert anmeldt.
Flere lovbestemmelser om seksuell misbruk av barn, i motsetning til de fleste andre straffebestemmelser i Norge, er spesifisert ut fra offerets alder. SSB har da satt alder som ukjent når registeropplysningene tilsier en alder som er høyere enn alderen i den enkelte lovbestemmelsen. Med unntak av tilfeller hvor datoer er logisk feil (f.eks. at fødselsdato er etter gjerningsdato eller alder er for høy) anvendes data fra registeret til aldersberegningen uten ytterligere kontroller eller revisjoner.
Bosted
Er definert ut fra offerets bostedskommune i Folkeregisteret, ved årets begynnelse. Er personen kun identifiserbar i folkeregisteret ved årets slutt, anvendes opplysningene derfra. For alle personer som ikke identifiseres i folkeregisteret (vha. fødselsdato, personnummer eller navn), anvendes de opplysningene om statsborgerskap, bokommune og postland som er registrert av politiet.
Utsatthet i bostedskommune
Innebærer at bosted og gjerningssted er registrert med en gyldig kommuneverdi, og at bostedskommunen og gjerningskommunen er identiske. Hvis bostedskommune er oppgitt, og gjerningsstedet ikke er registrert skjedd i den samme kommunen, vil dette bli kategorisert i statistikken som utsatthet utenfor bostedskommune.
Ved bosted utland, uoppgitt eller annen ugyldig bokommune tillegges ikke verdi for utsatthet i eller utenfor bostedskommune (blir uoppgitt). Statistikken over utsatthet i eller utenfor egen bostedskommune vil kunne påvirkes av flytteaktivitet i perioden mellom tidspunktet for det registrerte bostedet og det tidspunktet lovbruddet er registrert å ha skjedd. Systematiske forskjeller mellom registrert bosted og faktisk bostedsadresse kan også forekomme.
Gjerningssted
Er definert ut fra den gjerningskommune eller det gjerningsland som er oppgitt i politiets registrer. Hvis lovbruddet har mangelfulle opplysninger om gjerningskommune og -land, blir gjerningssted, som kommune, fylke eller Norge/utland, tillagt ut fra andre beskrivelser av gjerningsstedet (for eksempel politisonen).
Politidistrikt
Er det organ som er tillagt som eier (det vil si har ansvar for oppfølgingen) av straffesaksbehandlingen på det tidspunktet SSB foretar uttrekk av grunnlagsdataene.
Fra 1. januar 2016 trådte en ny geografisk inndeling av politiet i kraft, som reduserte antallet politidistrikt fra 27 til 12, og fra og med 2016-årgangen utgir SSB tall fordelt etter denne inndelingen av politidistrikt.
I tillegg til de 12 politidistriktene har Svalbard egen juridisk status og er spesifisert som en egen distriktsenhet. Også Økokrim, Kripos, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Politiets utlendingsenhet (PU) kan registrere og være eiere av straffesaker, og disse inngår i distriktsgrupperingen «Særorgan» i statistikken (se Sammenlignbarhet over tid og sted under Produksjon).
Lovbruddsgruppe: Standard for lovbruddstyper, versjon Lovbruddstyper 2015, med oversikt over alle koder med tilhørende kodetekster. Se detaljert oversikt i KLASS.
Lovbruddskategori (forbrytelse og forseelse, er en utgått klassifikasjon. Se standarden Lovbruddstyper 2006 i Klass).
Alder (tiårig, femårig og ettårig).
Standard for lovbruddstyper (type lovbrudd) versjon Lovbruddstyper 2015, med oversikt over alle koder med tilhørende kodetekster.
Standard for fylkesinndeling (gjerningssted).
Standard for kommuneinndeling (gjerningssted).
Standard for klassifisering av kommuner etter innbyggertall (kommunestørrelse, gjerningssted) er en gruppering av kommunene etter folkemengde (1. januar i statistikkåret), og i kriminalstatistikkene benyttes en 7-delt inndeling. Denne grupperingen er ikke formalisert som en SSB standard, men brukes av SSB på flere statistikkområder.
Standard for sentralitet (gjerningssted) er en standard regional inndeling av kommunene etter kommunenes geografiske beliggenhet sett i forhold til tettsteder av ulik størrelser (4-delt) - benyttet til og med 2017-årgangen. Disse er videre inndelt etter geografisk beliggenhet i forhold til landsdelssentrene (9-delt).
I kriminalstatistikkene brukes begge grupperinger som følger av standarden, det vil si den 4-delte og den mer detaljerte 9-delte. I den 4-delte versjonen av standard for sentralitet er alle landets kommuner grupper med de sentrale (3), noe sentrale (2) mindre sentrale (1) og minst sentrale (0) kommuner. Den 9-delte versjonen deler de mest sentrale (nivå 3) inn i ytterligere tre undergrupper, og hver av de andre (nivå 0-2) i to undergrupper:
Landsdelssentrene – det vil si Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Tromsø – har høyest nivå (33, det vil si tredje undergruppe av det mest sentrale nivå 3). De nærmeste kommunene er gradert ut fra reisetiden til sentrum av et landsdelssenter. De som ligger innenfor 35 minutter (for Oslo 45 minutter) har høyere sentralitetsnivå (32) enn de som har 36-75 minutters (for Oslo 46-90 minutters) reisetid (31). Hvert av sentralitetsnivåene 0-2 er videre gradert ut fra om reisetiden er mer eller mindre enn 2,5 time (for Oslo 3 timer) til sentrum i det nærmeste landsdelssenteret.
For detaljert innhold av denne, og andre regionale inndelinger benyttet i statistikken, se henvisninger til database for standarder.
Anmeldte lovbrudd og ofre
Emne: Sosiale forhold og kriminalitet
350 Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk
Nasjonalt, fylke-, politidistrikt- og kommunenivå.
Årlig. Publiseres så raskt som mulig etter utløpet av statistikkåret, normalt innen utgangen av 2. kvartal.
SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.
SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.
Rådatafiler fra Politiets IT-enhet (tidligere Politiets IKT-tjenester /Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) til produksjon av årsstatistikkene lagres permanent på sikkert arkivområde. Rådatafiler som tidligere ble innhentet for kvartals- og halvårsstatistikk ble kun beholdt til de ble erstattet av endelige helårsfiler. Helårsfiler for produksjon av statistikk over registrerte ofre i perioden 2004-2018 lagres også under denne statistikkens område. Det ferdig bearbeidede datamaterialet (de som er klargjort og anvendes for statistikkproduksjon) lagres som egne arkivfiler og dokumenteres (i systemet DataDok). Årgangsfilene som brukes til statistikkproduksjonen er også lagret som SAS filer, inntil disse ikke lenger anvendes. Alle SAS-programmer benyttet i bearbeidingen og tabellproduksjonen til den enkelte årgangen ivaretas, og er derigjennom dokumentert og kan reproduseres.
Statistikken over anmeldte lovbrudd og ofre viser det registrerte kriminalitetsnivået fra år til år. Statistikken kartlegger hvem som blir utsatt for – og anmelder – lovbrudd, etter ulike demografiske bakgrunnsvariabler og type lovbrudd. Gjennom en kartlegging av ofre og anmeldere ønsker vi å gi et bedre grunnlag for å beskrive kriminalitetsbildet, samtidig som den gir oss en bredere forståelse av hva som skjer i rettssystemet. Lovbrudd som omfatter overgrep mot personer er av spesiell interesse og inneholder den beste datakvaliteten, og statistikkene setter derfor et særlig fokus på disse ofrene og de typer lovbrudd som personer utsettes for.
Statistikken ble mulig som et resultat av en overgang fra rapportering i skjema til elektronisk rapportering fra politiets sentrale straffesaksregister (BL/STRASAK, BL/STRASAK/PAL f.o.m. 2002). Statistikken ble for første gang publisert i Norsk offentlig statistikk (NOS) for årgangen 1990.
Fra og med 2004-årgangen publiseres anmeldte lovbrudd kun som helårsstatistikk. Fram til og med 2003 ble det også produsert halvårsstatistikk, mens det fram til og med 1998 ble produsert kvartalsvis statistikk.
I 2005 ble hele tidsserien 1993-2002 revidert (se Datainnsamling, revisjon og beregninger under Produksjon). Den aktuelle revisjonen lot seg ikke gjennomføre for 1992 og kvaliteten på statistikken for de tidligere årene ble vurdert å være noe svakere enn de senere årene. Derfor regnes nå 1993 som første år med SSB sin statistikk over anmeldte lovbrudd.
Fra og med 2019-årgangen er statistikkene over Anmeldte lovbrudd (1993-) og Ofre for anmeldte lovbrudd (2004-) slått sammen til én samlet statistikk med felles datainnsamling, -bearbeiding og -publisering. SSB har tidligere, i forbindelse med et analyseprosjekt, publisert statistikk over anmeldte lovbrudd (1995-1998) med opplysninger om ofre (Gundersen 2000). Disse to statistikkene er imidlertid ikke direkte sammenliknbare – da det er betydelige ulikheter i både datagrunnlaget, bearbeidingen og definisjonene av statistikkenhetene. Statistikken over ofre 2004 regnes derfor som en ny statistikk fra SSB. Frem til og med 2018-årgangen er statistikken over ofre for anmeldte lovbrudd er utviklet, produsert og publisert på oppdrag fra Justisdepartementet. Produksjon av statistikk ut fra datagrunnlag fra tidligere årganger er vurdert, men av kvalitetshensyn ikke gjennomført. Fra og med 2009 årgangen er statistikken utvidet med nye variabler og regionale statistikker (se Sammenlignbarhet over tid og sted under Produksjon, og Definisjoner).
Statistikken er publisert med fordelinger på ulike typer lovbrudd, gruppert ut fra hovedinndelinger i straffelovgivningen og i en form som er å regne som en Standard for lovbruddstyper. Standarden følger i stor grad inndelinger og begrep i den til enhver tid gjeldende straffelovgivning og klassifiserer alle lovbrudd som er beskrevet i de norske straffelovene og spesiallovene (se Standard for lovbruddstyper i KLASS). Fra og med årgang 2015 publiseres statistikken med en ny versjon av Standard for lovbruddstyper: Lovbruddstyper 2015, laget som følge av ny straffelov av 2005 og tilhørende nytt kodeverk i alle register brukt i datagrunnlagene til SSB kriminalstatistikk. Standarden erstatter Lovbruddstyper 2006. Ny inndeling av lovbrudd er for enkelte tabeller gjort tilgjengelig med tilbakegående tall til årgang 2003 i enkelte tabeller i statistikkbanken.
Hovedskillet mellom forbrytelser og forseelser har med ikrafttredelsen av straffeloven av 2005 fra 1.10.2015 helt bortfalt fra den norske straffelovgivningen. Dette skillet er dermed ikke videreført fra og med 2015-årgangen i statistikken over anmeldte lovbrudd og ofre.
Viktige brukere er media, forsknings- og utdanningssektoren, interesseorganisasjoner, Justisdepartementet og andre offentlige etater og organer tilknyttet justissektoren. Utover dette tjener statistikken som grunnlag for informasjon til andre som er interessert i tilstanden og utviklingen på kriminalitetsområdet.
Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.
Relatert statistikk ved SSB
Statistikken over anmeldte lovbrudd og ofre er en av de fire faste hovedstatistikker på området Kriminalitet og rettsvesen . De øvrige er statistikkene over etterforskede lovbrudd , straffereaksjoner og fengslinger .
Ved bruk av kriminalstatistikken er det viktig å være klar over at de ulike delene ikke nødvendigvis refererer til den samme populasjonen av lovbrudd innenfor samme statistikkårgang. Det kan ta lang tid fra et lovbrudd er anmeldt til det er ferdig etterforsket, og videre til det får en eventuell strafferettslig reaksjon og soning gjennomføres. I noen tilfeller er det snakk om år. Men generelt skal de lovbrudd som inngår i statistikken over anmeldte lovbrudd samme år eller senere være representert i statistikkene over etterforskede lovbrudd, straffereaksjoner og fengslinger (se egen statistikk for straffesakskjeden). Enhetene som telles er også ulike i de forskjellige statistikkene. Tabellene under anmeldte lovbrudd er derfor ikke direkte sammenlignbare med de andre kriminalstatistikkene. For en helhetlig presentasjon av kriminalstatistikkene, se i publikasjonen Kriminalitet og rettsvesen 2009.
Andre nært tilknyttede statistikker ved SSB: Levekårsundersøkelse om utsatthet og uro for lovbrudd , StatRes - politi og påtale , Statistikk over dødsårsaker (drap) , Statistikk over straffesakskjeden (1997-2001), Fra overgrep til Straff: Statistikk om familievold og lovbrudd mot barn i straffesakskjeden 2010-2017.
Relatert ekstern statistikk
Politidirektoratet (POD) publiserte frem til og med årgang 2021 rapporten Kommenterte STRASAK-tall, og fra og med 2022, i samarbeid med Riksadvokatembetet (RA), rapporten Straffesaksbehandlingen. Disse rapportene inneholder opplysninger om anmeldte lovbrudd og hovedresultater for politiets straffesaksbehandling, på nasjonalt nivå. De enkelte politidistriktene publiserer også egne tall for sine respektive regioner. Disse rapportene må regnes som en driftsstatistikk for politiet og bør ikke leses som den offisielle kriminalstatistikken. Politiets statistikk kan skille seg noe fra SSBs på grunn av tidspunkt og kriterier for data-uttrekk, samt andre bearbeidingsrutiner og grupperinger i statistikkene (se Standard klassifikasjoner under Definisjoner).
Kripos publiserer årlig en Nasjonal drapsoversikt. Denne drapsstatistikken er systematisert ut fra en annen definisjon av utvalget enn i SSBs statistikker over anmeldelser (bl.a. år for gjerning og ikke registreringsår). Fra og med årgang 2005/2006 har imidlertid SSB foretatt en egen gjennomgang og revisjon av alle drapssaker (se Datainnsamling, revisjon og beregninger og Sammenlignbarhet over tid og sted under Produksjon). Antall drap er etter disse revisjonene tilnærmet like i SSB og Kripos sine statistikker. Kripos publiserer også Narkotikastatistikk, med blant annet tall for narkotikabeslag. Selv om beslagene knytter seg til anmeldte narkotikalovbrudd, er det ikke mulig å direkte sammenstille disse tallene.
De overnevnte statistikkene og rapportene er tilgjengelige fra politiets nettside over tall og fakta.
Spesialenheten for politisaker har som oppgave å etterforske saker som gjelder spørsmålet om ansatte i politiet eller påtalemyndigheten har begått en straffbar handling i tjenesten. Anmeldelser som blir etterforsket og påtalemessig avgjort av Spesialenheten for politisaker uten ytterligere saksgang i høyere påtale eller domstolene, inngår ikke i datagrunnlaget til statistikkene over anmeldte lovbrudd og etterforskede lovbrudd. Dersom denne typen anmeldelser ender med straffereaksjoner som registreres i Reaksjonsregisteret vil imidlertid disse sakene inngå i statistikkene over straffereaksjoner. I statistikken over fengslinger er denne type saker inkludert på samme måte som alle andre fengslinger i andre straffesaker. En nærmere undersøkelse av anmeldelsene registrert av Spesialenheten i 2016 viser at det store flertallet av sakene dreier seg om forskjellige typer tjenestefeil og misbruk av offentlig myndighet (i SSBs statistikker klassifisert under Myndighetskrenkelse som er en type lovbrudd som inngår i lovbruddsgruppen Ordens- og integritetskrenkelse). Spesialenheten etterforsker også en rekke andre typer av lovbrudd, blant annet volds- og trafikklovbrudd. Spesialenheten har i sine årsrapporter statistikk over anmeldelser som er behandlet i løpet av året.
Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) publiserer statistikk over forskjellige temaer, inkludert tall fra SSBs statistikk over anmeldte lovbrudd, først og fremst for narkotikalovbrudd og kjøring under påvirkning (jamfør "promillekjøring"). Inndelingen av lovbruddene kan imidlertid være gjort noe annerledes enn i statistikkene publisert av SSB.
Folkehelseinstituttet overtok driften av Dødsårsaksregisteret fra Statistisk sentralbyrå i 2014, og publiserer statistikk over dødsårsaker (drap).
Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).
Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk, hovedområde Sosiale forhold og kriminalitet, delområde Kriminalitet og rettsvesen.
Omfang
Statistikken omfatter alle lovbrudd som ble registrert anmeldt av politiet og påtalemyndigheten i løpet av statistikkåret.
Statistikken gir opplysninger om lovbruddenes art og antall, om politidistrikt og gjerningssted, samt om type fornærmet, ofrenes kjønn og alder og bosted. Statistikken omfatter ikke de overtredelser mot veitrafikkloven og tolloven hvor reaksjonen forenklet forelegg er ilagt (se statistikk over straffereaksjoner).
Fra 1992 til 2014 inneholdt statistikken både forbrytelser og forseelser. Hovedskillet mellom forbrytelser og forseelser bortfalt helt fra den norske straffelovgivningen med ikrafttredelsen av straffeloven av 2005 den 1.10.2015. Selv om også statistikkene fra og med 2015 årgangen ikke anvender dette hovedskillet, er uttrekket og definisjonene av populasjonen i statistikken, de samme før og etter denne endringen i 2015 (se Definisjoner og Feilkilder).
Offerpopulasjonen i statistikken omfatter alle med rollen "fornærmet" i alle anmeldte lovbrudd registrert i løpet av statistikkåret. Hvert registrerte lovbrudd utgjør vanligvis én enhet i materialet. Når anmeldelsen omfatter flere lovovertredelser, skal alle forhold som kan komme til å utgjøre et eget punkt i en siktelse/tiltale registreres. Etter gjeldende praksis før 1994/1995 kunne flere lovovertredelser i større grad registreres som ett lovbrudd (se Sammenlignbarhet over tid og sted).
Antall og type anmeldte lovbrudd skal i offerstatistikken være identisk med antall og type i statistikken over anmeldte lovbrudd i samme årgang. Når et lovbrudd inneholder flere forskjellige ofre beholdes alle til statistikkformål.
Datakilder og utvalg
Datagrunnlaget er hentet fra politiets sentrale registreringssystem, som dekker alle lovbrudd registrert ved politidistriktene (samt enkelte særorgan og høyere påtalemyndighet) i politiets basisløsninger for behandling av straffesaker (BL). Registreringer i lokale BL blir overført til STRASAK, hvor SSB fikk sine uttrekk av datagrunnlag frem til og med 2001. Fra og med statistikkårgangene 2001/2002 har SSB fått datagrunnlaget fra politiets analyse og ledelsesverktøy (PAL). PAL inneholder opplysninger om alle straffesaker, etter overføring av disse fra STRASAK. Datakilden til statistikken omtales ut fra dette som straffesaksregisteret BL/STRASAK/PAL, og inneholder straffesaksopplysninger som løpende blir overført mellom disse tre straffesakssystemene.
Se Feilkilder og usikkerhet under Feilkilder, jf. Datakilder og utvalg og Definisjoner.
Datainnsamling
Datamaterialet innhentes i elektronisk form fra Politiets IT-enhet i midten av januar. Politiets IT-enhet står for utkjøringen av datamaterialet fra PAL. Noen etterfølgende rettinger vil av politi og påtalemyndighet bli gjort i denne saksmengden også etter årsskiftet, spesielt i nylig anmeldte saker innkommet rett før årsskiftet. Endringer og strukturelle oppdateringer i BL/STRASAK/PAL kan også forekomme ved årsskiftet. Uttrekket av grunnlagsdata til SSB gjøres derfor først ca. to uker etter statistikkperiodens utløp.
Editering
Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data.
Registreringssystemene til politiet inneholder noen gyldighetskontroller av data. I tillegg foretas noen kontroller av materialet i SSB. For eksempel blir mangelfulle opplysninger om gjerningskommune tillagt gjerningskommune i den grad det er mulig ut fra annen informasjon fra grunnlagsdataene. Dubletter av lovbrudd og ofre slettes, og ikke logisk gyldige verdier (for eksempel for datoer) revideres eller slettes.
For 2005-årgangen ble det foretatt en delvis kontroll og revisjon av drapssaker, og fra og med 2006-årgangen blir alle drapssaker kontrollert og revidert (sak for sak). Dette gjøres opp mot informasjon fra Kripos (som ved årets slutt har, til sitt statistikkformål, innhentet opplysninger om alle drapssaker fra distriktene) og andre registeropplysninger fra Politiets IT-enhet.
Fra og med bearbeidingen av 2011-årgangen slettes alle saker som er avgjort av Politiets utlendingsenhet (PU) i løpet av året (tilsvarende om lag 500 lovbrudd i dette året). Dette er sivilrettslige saker som er avgjort utenfor straffesak. Denne revisjonen medfører en reduksjon i kategorien Særorgan i statistikkene som fordeler etter politidistrikt, og færre enheter i Annen kriminalitet. For de foregående årene hvor PU har registrert saker i BL/STRASAK/PAL (2005-2010), har det ikke vært mulig for SSB å gjøre en tilsvarende revisjon. Fra og med årgang 2015 er imidlertid det årlige omfanget av slettinger betydelig redusert, og de siste fem årgangene (2018-2022) er det knapt forekomster av saker registrert avgjort av PU i datagrunnlaget.
I 2005 ble statistikken i sin helhet revidert tilbake til og med 1993 årgangen. Bakgrunnen for de slettingene som da ble foretatt var at en del saker ble overført fra et politidistrikt til et annet. Ved slike overføringer ble den samme anmeldelsen registrert i begge politidistriktene, slik at disse var dobbeltregistrert i STRASAK/PAL. Revisjonen er foretatt ved hjelp av opplysninger registrert av politiet selv og fra det opprinnelige datagrunnlaget for de ulike årgangene for anmeldte lovbrudd. Når et lovbrudd har vært registrert flere ganger, ble kun den første registreringen beholdt (se Sammenlignbarhet over tid og sted).
En oversikt over samtlige kontroller og SSB sine bearbeidingsrutiner for statistikkene frem til og med første halvår 2002, finnes i Notater 2000/13 "Statistikk over anmeldte lovbrudd og registrerte ofre. Dokumentasjon.".
Beregninger
I statistikken telles fire enheter på bakgrunn av dataene fra politiregistrene (for utfyllende beskrivelser av begreper, variabler og beregninger, se Definisjoner):
- Antall anmeldte lovbrudd med angitte egenskaper, som type offer, type lovbrudd, lovbruddsgruppe og gjerningssted (fylke, kommune, kommunestørrelse og sentralitet (-2017)).
- Antall unike personofre registrert som offer for et eller flere lovbrudd i løpet av året, og antall av disse personene med ulike egenskaper, som alder, bosted og antall lovbrudd utsatt for. For personer utsatt for flere enn ett lovbrudd i løpet av året tillegges hovedlovbruddet ut fra en grovhetsindikator basert på øvre og nedre strafferamme, samt andre straffeprosessuelle egenskaper for lovbruddet.
- Antall unike personofre for vold og mishandling, og antall av disse personene med ulike egenskaper, som alder. For personer utsatt for flere enn ett lovbrudd med vold og mishandling i løpet av året beregnes hovedlovbruddet med vold og mishandling (tilsvarende personofre over).
- Antall unike personofre for eiendomstyveri, og antall av disse personene med ulike egenskaper, som alder. For personer utsatt for flere enn ett eiendomstyveri i løpet av året beregnes hovedeiendomstyveriet (tilsvarende personofre over).
Et personoffer identifiseres ut fra forskjellige opplysninger om den fornærmede – blant annet fødselsdato, personnummer, kjønn og navn (til forskjell fra annen juridisk enhet, som identifiseres ut fra organisasjonsnummer og navn). Ved mangelfulle opplysninger om person eller organisasjon kategoriseres den fornærmede som person hvis et minimum av personopplysninger er registrert.
Det gjøres prosentberegninger og beregninger av raten per 1 000 innbyggere for lovbrudds- og personoffervariablene (alder og kjønn), samt for ulike regioner. I årsstatistikkene anvendes folkemengde per 1. januar i statistikkåret, og i statistikker som anvender toårig gjennomsnitt brukes folkemengde 1. januar i det siste av de to statistikkårene (jf. statistikk over folkemengde).
Intervjuere og alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. SSB har utnevnt eget personvernombud.
SSB offentliggjør ikke tall som medfører fare for avsløring av enkeltopplysninger om personer eller husholdninger.
For å sikre dette benyttes metoden «undertrykking» i denne statistikken.
Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.
Statistikken inneholder sensitive personopplysninger, og informasjon om straffbare forhold regnes som svært sensitive. SSB forvalter derfor datagrunnlaget for kriminalitetsstatistikken med stor varsomhet.
Statistikken publiseres først og fremst på høyere regionalt nivå (i alt og hele landet), og ved inndeling i lavere nivå (fylkes- og kommuneinndelinger) publiseres lovbruddene kun i større kategorier – for eksempel i ulike inndelinger av lovbruddsgrupper.
Prikking av celler med få enheter er normalt ikke nødvendig av hensyn til anonymisering (og anvendes normalt heller ikke i andre kriminalstatistikker som publiserer etter samme prinsipper). Ved offentliggjøring av statistikk med få enheter, gjøres det imidlertid en vurdering av hensynet til personvern i det enkelte tilfelle. I statistikken over anmeldte lovbrudd fordelt etter alle kommuner er det (fra og med 2007-2008, som i tidligere kommunestatistikk), i tillegg til å lage toårig gjennomsnitt, satt en nedre grense for antall enheter i publiseringen (færre enn 5). Valg av grupperinger og nedre detaljnivå, samt utelukking ved prikking av kategorier med få enheter, gjøres også ut fra en vurdering av datakvalitet og statistikkenes egnethet til sammenliknbarhet over tid og sted (se Sammenlignbarhet over tid og sted).
Det er mange forhold som kan ha betydning for sammenlignbarhet over tid og sted i de ulike kriminalstatistikkene, og en bredere problematisering av dette er gjort i Kriminalitet og rettsvesen 2009. Andelen lovbrudd med opplysninger om fornærmede varierer noe i de ulike politidistriktene og fylkene. Dette kan ha en sammenheng med ulik registreringspraksis i de ulike politidistriktene, og vil da ha betydning for sammenlignbarheten mellom fylkene – enten den gjøres for bosted eller gjerningssted.
Helårsstatistikk over anmeldte lovbrudd er, med forbehold om endringer i registreringspraksis og sammenslåing av politidistrikt, sammenlignbar fra 1993 (se Feilkilder). Fra 1991 til 1999 ble det publisert kvartalstall, og fra 1999 til 2003 halvårsstatistikk, i tillegg til helårstall. Fra og med årgang 2004 publiserer SSB kun helårsstatistikk. Revisjonen av alle år tilbake til 1993 (foretatt i 2005, se blant annet publiseringen av Anmeldte lovbrudd, 1993-2001. Reviderte tall ) ble kun gjort for helårsstatistikkene, og for de tidligere årgangene ble det da ikke laget nye tabeller for politidistrikt (eier) i årene 1993-2001 eller gjerningssted (fylke) i årene 1993-2000.
Mange regionale standarder er svært stabile over lang tid, men det skjer også omgrupperinger av disse – som i enkelte tilfeller blir helt avgjørende for innholdet i statistikkene. Et eksempel på en direkte synlig forandring kom etter omorganiseringen og halveringen av politidistrikt i 2002. For de aller fleste distriktene er det nye navn og geografiske avgrensninger, og det er stort sett umulig å sammenlikne innholdet i både datagrunnlagene og statistikkene som fordeles etter de tidligere og nye geografiske områdene (se blant annet Etterforskede lovbrudd 2002 ). Endringer i regionale standarder som ikke er direkte synlige skjer for eksempel når en kommune bytter fylke, ved en kommunesammenslåing eller når en kommune har endringer i befolkningsmengden som medfører en annen gruppering etter kommunestørrelse (se Definisjoner).
Fra 1. januar 2016 trådte en ny geografisk inndeling av politiet i kraft, som reduserte antallet politidistrikt fra 27 til 12. Selv om den interne organiseringen av de nye politidistriktene skjedde gradvis i løpet av 2017 og 2018, publiserer SSB fra og med 2016-årgangen kun tall fordelt etter den nye inndelingen av politidistrikt i statistikkbanken. De nye politidistriktene består i hovedsak av sammenslåinger av de tidligere distriktene, som på aggregert nivå lar seg sammenligne med den tidligere inndelingen av 27 distrikter. Tidligere Midtre Hålogaland politidistrikt er imidlertid etter ny inndeling delt ved fylkesgrensa mellom nye Nordland PD og Troms PD, noe som medfører at en sammenligning av de berørte distriktene på tvers av 2015/2016 ikke lar seg gjøre. Ut fra informasjon om eierdistrikt etter den tidligere distriktsinndelingen, samt opplysninger om sakenes tilhørighet i underliggende avsnitt og gjerningssted, har SSB likevel kunnet fordele alle saker etter distriktsinndelingen gjeldene fra og med 1. januar 2016. Alle lovbrudd med avsnittskode for Harstad politistasjon og lensmannskontorene Ibestad og Salangen er da tillagt Troms PD som eierdistrikt. Også lovbrudd med gjerningssted i Troms fylke og med avsnittskode for Evenes, Tjeldsund og Skånland lensmannskontor, samt «Fellesoperativ enhet» og «Økoteam», er tillagt Troms PD som eierdistrikt. Øvrige anmeldelser registrert med tidligere Midtre Hålogaland PD er tillagt Nordland PD som eierdistrikt. For en oversikt over Politidistrikt 2016 og tidligere inndelinger, inkludert kommunerelasjon, se Klassifikasjoner og kodelister.
Fra 1. januar 2020 har det vært store endringer i inndelingen av fylker og kommuner pga. regionreformen. Antall fylker gikk fra 18 til 11, og antall kommuner fra 422 til 356. Dette er beskrevet i artikkelen Endringer i de regionale inndelingene. I SSBs statistikkbanktabeller med fylkesfordeling kan man velge å ta med tall for kun nye, kun gamle eller både gamle og nye fylker. Fylkene som heter det samme vi ligge med tidsserier strekker seg før og etter 2020, selv om også disse tidsseriene kan inneholde brudd på grunn av endringene i grensene mellom fylkene. Tilsvarende gjelder for tabellene med fordelinger på politidistrikt, i og med at politidistriktene, som igjen består av et helt antall kommuner, er endret. Fra 1.1.2020 er det noen grensejusteringer mellom Troms, Nordland, Trøndelag, Møre og Romsdal og Vest politidistrikt. Det er i tillegg en mer betydningsfull utvidelse i Oslo og reduksjon i Sør-Øst politidistrikt. Se også Standard for fylkesinndeling, Standard for kommuneinndeling og Standard for Politidistrikt i KLASS.
De mest sentrale omlegginger i politiets registreringssystem og -praksis av betydning for utviklingen av anmeldte lovbrudd skjedde rundt 1994 og i 2002.
Ny registreringspraksis fra 1994/1995
Når anmeldelsen omfatter flere lovovertredelser, skal alle forhold som kan komme til å utgjøre et eget punkt i siktelsen registreres. Dette er gjeldende praksis siden 1994/1995. Før denne innføringen var praksisen at det bare ble registrert ett lovbrudd når:
- flere lovbrudd var begått ved én handling mot ett offer. Det groveste ble registrert.
- flere ensartede lovbrudd var begått av samme person i et tidsrom mot ett offer.
- ett lovbrudd var begått overfor en gruppe av ofre.
- det ene lovbruddet var begått for å bane vei for det andre.
Det ble imidlertid registrert flere lovbrudd når et lovbrudd ble begått for å skjule et annet, slik det også gjøres etter 1994/1995.
STRASAK har i en lang periode vært under utvikling med hensyn til kvalitetssikring og detaljregistrering. Denne utviklingen har ført til at datagrunnlaget for statistikken inneholder mer informasjon enn tidligere. Overgangen i 1994/1995 til å registrere alle lovbrudd er av størst betydning, og medførte at antallet anmeldte lovbrudd økte i statistikken uten at dette nødvendigvis hadde sammenheng med at flere lovbrudd ble anmeldt.
Omlegging av STRASAK i 2002
Mot slutten av året 2002 gikk politiets straffesaksregister, STRASAK, gjennom en større omlegging. Det er særlig tre forhold som har konkret betydning for statistikk over anmeldte lovbrudd
1) Sammenslåing av politidistrikt.
Fra og med 1. januar 2002 ble de tidligere 54 politidistriktene slått sammen slik at det nå er 27 politidistrikt. Dette har blant annet medført at prosedyren med å tillegge verdi for gjerningskommune (se ovenfor) kan benyttes i et færre antall politidistrikt.
2) Dobbeltregistreringer.
Ved omleggingen av STRASAK fra oktober 2002 ble det innført et sentralt løpenummer, mot tidligere lokale løpenummer. Dette bidro til at saker kunne overføres mellom distriktene, og at saker ikke blir registrert på nytt i det mottakende politidistriktet. Tidligere praksis med dobbeltregistreringer (se Datainnsamling, revisjon og beregninger) på tvers av distriktene ble dermed redusert til et minimum fra og med årgangen 2003.
3) Gjerningssted utland.
Det er en del anmeldte lovbrudd som blir begått i utlandet, men som blir anmeldt i Norge. Før 2002 har det ikke vært opplysninger om dette i grunnlagsmaterialet til kriminalstatistikken. Disse lovbruddene har derfor tidligere vært med i statistikken og fått tillagt gjerningskommune eller gjerningsfylke etter rutine beskrevet ovenfor. Fra og med årgangen 2002 er det mulig å identifisere disse lovbruddene, og de er beholdt i statistikken med spesifisert gjerningssted utland.
Kommunestatistikk
Fra og med 2010 publiserer SSB detaljert kommunestatistikk over anmeldte lovbrudd (første årgang i Statistikkbanken er 2007-2008). SSB har også tidligere publisert statistikk over anmeldte lovbrudd i de enkelte gjerningskommuner ( Styrings- og informasjonshjulet ). Tidligere (årgangene 2003-2004 til og med 2006-2007) og ny statistikk er relativt like og relativt sammenliknbare for de kategoriene som har samme type grunnlag og gruppering. På grunn av datakvaliteten har vi imidlertid valgt å ikke publisere nye tall for bydeler til utvalgte bykommuner.
Bruk av statistikker på et slikt detaljeringsnivå må ta høyde for at det kan være store variasjoner, spesielt for de kommunene og lovbruddsgruppene som har få tilfeller. Datakvalitet og registreringsmåter, spesielt i større enkeltsaker, varierer og kan gi store ulikheter mellom ellers like kommuner – og fra år til år. I både nye og tidligere statistikker er det til en viss grad tatt høyde for denne type statistisk tilfeldige variasjoner ved å lage toårig gjennomsnitt, og da kun for de største lovbruddsgruppene og de kommunene som har mer enn fire enheter.
Innføring av ny straffelov 1.10.2015 og ny versjon av standard for lovbruddstyper
Etter ikrafttredelse av den nye straffeloven straffelov av 2005 den 1.10.2015 er datagrunnlagene fra politiets register endret. Det er til dels vesentlige forskjeller i struktur, språk og innhold i straffeloven av 1902 og straffeloven av 2005, og i enda større grad i de tilhørende kodeverkene for registrering av lovbrudd i straffesaksregistrene. Begge kodeverkene brukes i straffesaksbehandlingen etter 1.10.2015, i og med at straffebestemmelser normalt ikke har tilbakevirkende kraft. Lovbrudd kan bli registrert og behandlet i rettssystemet lang tid etter at de er begått. Dette medfører at både straffeloven av 1902 og 2005, med hvert sitt kodeverk, vil forekomme i datagrunnlagene til alle kriminalstatistikkene i mange år fremover.
Straffesaker som omhandler brudd på straffebestemmelsene gjeldene før 1.10.2015, og registrert med kodeverk og benevnelser for disse, vil ikke alltid kunne spesifiseres og klassifiseres på samme måte som straffesaker med tilsvarende brudd på straffeloven av 2005. Noen typer lovbrudd i versjon 2015 inneholder derfor kun registrerte brudd på lovgivning gjeldende fra og med 1.10.2015, som i all hovedsak vil være lovbrudd begått 1.10.2015 eller senere. Disse typene lovbrudd er i standarden og statistikkene angitt med «(fra 1.10.2015)» i navnet på klassifikasjonen. Eldre lovbrudd som ikke kan spesifiseres i like stor grad som lovbrudd begått 1.10.2015 eller senere, er plassert i og navngitt som «andre eller uspesifiserte» typer av lovbrudd på samme nivå. Innholdet i statistikkene, og mulighetene for å spesifisere type lovbrudd på de laveste nivåene, vil da i stor grad være avhengig av omfanget av lovbrudd begått før eller etter 1.10.2015. Denne type tidsbrudd vil variere over tid for de ulike typene lovbrudd, og være forskjellig for de ulike typene av kriminalstatistikk. Når slike tidsbrudd er identifisert og medfører et problem for bruken av en kriminalstatistikk, vil det ofte være å anbefale at man bruker tall for den aktuelle typen lovbrudd på et mer overordnet nivå – det vil si tall som er mindre spesifisert og i mindre grad har slike tidsbrudd i seg. Se Standard for lovbruddstyper, versjon Lovbruddstyper 2015, i KLASS og artikkelen «De nye kriminalstatistikkene».
Andre endringer
Fra og med publiseringer i 2005, brukes det tall per 1. januar i statistikkåret i beregninger hvor innbyggertall inngår i statistikken over anmeldte lovbrudd (til forskjell fra tidligere hvor per 31. desember i statistikkåret ble anvendt). Dette vil være praksis for alle statistikker frigitt fra og med dette tidspunkt, også for tidligere årganger.
Etter 1.1.2005 kan Kripos og Politiets utlendingsenhet (PU) registrere og etterforske egne straffesaker. Kategorien "særorgan" er fra og med 2005-årgangen derfor innført i statistikkene fordelt etter politidistrikt. Fra og med 2011-årgangen slettes en del PU-registrerte saker (se Datainnsamling, revisjon og beregninger) I denne kategorien inngår de nye distriktsenhetene sammen med Økokrim (som har vært med i statistikken siden 1995).
Lovendringer som påvirker innholdet i statistikkene direkte og betydelig skal, så sant SSB har kjennskap til slike, synliggjøres i de tabeller og årganger hvor slike endringer har skjedd – og er relevante for tilsvarende statistikker over tid. For eksempler på dette, se Anmeldte lovbrudd 2006 (for eksempel om opphevelsen av løsgjengerloven).
Fra og med statistikkåret 2005/2006 er alle drapssaker blitt kontrollert og revidert (sak for sak) mot informasjon fra Kripos og registeropplysninger fra Politiets IT-enhet (se Datainnsamling, revisjon og beregninger). Enkelte saker har etter dette blitt endret fra å være andre type saker til å bli anmeldte drap, men det motsatte har forekommet oftere. Drapstallene kan etter praktiseringen av denne revisjonen derfor ha blitt noe lavere enn tidligere år.
Sammenslåing av Anmeldte lovbrudd og Ofre for anmeldte lovbrudd f.o.m. 2019
Fra og med 2019 årgangen blir anmeldte lovbrudd og ofre for anmeldte lovbrudd bearbeidet, kvalitetssikret og publisert som én statistikk. Det er gjort visse justeringer i databearbeidingen sammenlignet med tidligere årganger for disse statistikkene. Endringene gjelder valg av lovbruddskode i lovbrudd registrert med flere ulike lovbruddskoder (beskrevet under punkt om «Feilkilder og usikkerhet») samt valg av hovedlovbrudd for personofre utsatt for flere lovbrudd med lik grovhetsindikator (strafferamme). Endringene vil imidlertid kun påvirke lovbruddskode (og alder) i maksimalt noen få hundre saker, og kan ikke regnes som et tidsbrudd i statistikken.
Med forbehold om endringer foretatt i ettertid, er mer detaljerte opplysninger om både tidligere og gjeldende datagrunnlag, kjennemerker og definisjoner beskrevet i Notater 2000/13 "Statistikk over anmeldte lovbrudd og registrerte ofre. Dokumentasjon.". SSB har en relativt omfattende intern dokumentasjon av datagrunnlaget og statistikkene til de enkelte årganger, og opplysninger om dette kan fås av de kontaktpersonene som til enhver tid er oppgitt for statistikken.
Etter en grundig gjennomgang av ulike datagrunnlag og kriminalstatistikker, samt dialog med Politiets IT-enhet, mener SSB at revisjonen som ble gjennomført i 2005 har medført en betydelig kvalitetsheving av statistikken over anmeldte lovbrudd. Det er imidlertid noe usikkerhet knyttet til slettingens presisjon, og om revisjonen har medført sletting av dobbeltregistreringer i like stort omfang for hele perioden.
Lovbrudd som mangler opplysninger om gjerningskommune blir ved hjelp av interne kontroller tillagt gjerningskommune i den grad det er mulig. Lovbrudd blir som hovedregel etterforsket i det politidistrikt der handlingen har skjedd. Det kan dermed forutsettes at lovbruddet har skjedd i dette politidistriktet hvis ikke annet er oppgitt. I den grad politidistriktet ikke overskrider en eller flere kommune- eller fylkesgrenser blir lovbruddet regnet som å ha blitt begått i denne kommunen/fylket. En slik tilleggelse av gjerningskommune regnes for å være relativt sikker. Dette har vært praksis i alle tidligere årganger av anmeldte lovbrudd, men slike partielle frafall har fått stadig mindre betydning i løpet av de siste årene.
Statistisk sentralbyrå har få muligheter til å kontrollere frafall av enheter ved manglende registrering i de enkelte politidistrikt. Partielle frafall (ved at enkelte kjennemerker ikke er oppgitt på enkelte enheter) forekommer, men ved hjelp av interne kontroller i BL/STRASAK er disse begrenset til mindre sentrale kjennemerker.
Statistikk over anmeldte lovbrudd er basert på registreringer i første stadium av rettssystemets saksbehandling. Dette betyr at kvaliteten er mindre etterprøvd og kontrollert, og dermed noe mer usikker enn i de andre delene av kriminalstatistikken (se Sammenheng med annen statistikk under Bakgrunn).
I en analyse av anmeldte lovbrudd i 2010 som har fått en rettskraftig avgjørelse innen utgangen av 2017 (Stene 2020) framgår det at omfanget av lovbrudd som endrer lovbruddskode i løpet av straffesaksbehandlingen er relativt stor for visse typer voldslovbrudd.
Siden statistikkenhetene for lovbrudd er definert av saksnummer og deling av saksnummer i politiets registre, forekommer det noen tilfeller hvor SSB i statistikkproduksjonen må velge en representant for lovbruddet i saker med flere ulike lovbruddskoder. Dette gjelder et relativt begrenset antall saker på rundt et par hundre lovbrudd årlig. Valg av lovbruddskode i slike saker ble tidligere gjort noe forskjellig i de separate statistikkene Anmeldte lovbrudd og Ofre for anmeldte lovbrudd, som krevde en harmonisering av disse sakene i Ofre for anmeldte lovbrudd, slik at det i noen tilfeller kunne resultere personofre med et annet enn lovbrudd den var blitt utsatt for. Siden sammenslåingen av disse statistikkene i 2019-årgangen er dette problemet løst i bearbeidingsrutinene, men med en justering av den tidligere prioriteringen. Omfanget er likevel så lite, og lovbruddskodene så spredt mellom ulike typer i disse sakene, at det ikke vil ha vesentlig betydning for statistikken.
Datagrunnlaget til statistikken trekkes årlig fra det samme registeret på lik måte og på tilnærmet samme tidspunkt, i det minste fra og med 2002 årgangen. På tilsvarende måte skal SSB sin bearbeiding av grunnlagsdataene følge de samme prinsipper fra år til år. Med dette utgangspunkt skal det ikke forekomme utvalgsfeil. Prinsippene skal være de samme, men praktiske og tekniske endringer i uttrekk og bearbeiding kan forekomme, og potensielt medføre justeringer av innholdet i utvalget som brukes til statistikkformål.
Definisjonsmessige avgrensninger (se Definisjoner) kan ha betydning for utvalget, uten at dette nødvendigvis er å regne som utvalgsfeil. I straffesaksregisteret registreres også såkalte undersøkelsessaker, for eksempel etter brann, melding om savnet person eller mistenkelig dødsfall. Hvis en slik sak ikke er registrert med et lovbrudd på uttrekkstidspunktet er saken ikke å regne som en anmeldte straffesak, og inngår derfor ikke i statistikken.
Lovbrudd og straffesaker som ikke har en registreringsdato i statistikkåret på det tidspunkt uttrekket til SSB blir gjort (normalt ca.14. januar), vil ikke inngå i utvalget. Lovbrudd som på et senere tidspunkt blir registrert som en anmeldelse med registreringsdato i statistikkåret, kommer da ikke med i noen av datagrunnlagene til statistikkene over anmeldte lovbrudd (eller ofre for anmeldte lovbrudd). Slike etterregistrerte lovbrudd vil imidlertid, når de er avgjort, inngå i datagrunnlagene til statistikkene over etterforskede lovbrudd.
Ulike tester av forskjellige datagrunnlag for perioden 2008-2011 tilsier at disse etterregistreringene har medført at rundt 1-2 prosent av alle faktisk anmeldte lovbrudd i denne perioden ikke har inngått i statistikkens årlig utvalg. SSB har ikke innhentet datagrunnlag for kartlegging av dette i årene før 2008. Ut fra de tekniske mulighetene og kjent registreringspraksis i politiets straffesaksregister (BL), samt tidligere driftsstatistikker til politiet, har SSB imidlertid grunn til å tro at omfanget av slike etterregistreringer var på ett tilsvarende eller høyere nivå i årene før 2008.
Fra og med årgang 2012 er det langt færre slike etterregistreringer enn i tidligere år. Det årlige gjennomsnittet i perioden 2012-2014 var om lag 1 200 lovbrudd hvorav 1 000 forbrytelser, som utgjør kun 0,3 prosent av alle lovbrudd og 0,4 prosent av alle forbrytelser i den publiserte statistikken. Ut fra gjennomsnittet i perioden 2008-2011 var det årlig om lag 7 000 lovbrudd, hvorav 4 800 forbrytelser, som ble etterregistrert på denne måten og av denne grunn ikke kom med i statistikkene.
Omfanget av etterregistreringer er fordelt ulikt på de forskjellige grupper og typer av lovbrudd. Tyverier og andre vinningslovbrudd har relativt sjeldent blitt etterregistrert, og dette fenomenet har derfor liten betydning for bruken av statistikkene for disse typene av lovbrudd. For andre lovbruddsgrupper vil endringene i omfang av etterregistreringer ha en større betydning, spesielt når tallene fra 2011 og tidligere år sammenliknes med statistikkene for senere år. For eksempel ble det i 2011 på denne måten etterregistrert nesten 1 500 flere narkotikalovbrudd, 1 300 flere trafikklovbrudd, 500 flere voldslovbrudd og 150 flere seksuallovbrudd enn det som var gjennomsnittet i 2012 og 2013. Om man ønsker å beskrive den faktiske utviklingen i antallet anmeldte lovbrudd før og etter dette tidsskillet, må man med andre ord ta høyde for at statistikkene frem til og med 2011 «mangler» et antall anmeldelser i disse størrelsesordenene. Selv om denne endringen i registreringspraksis har betydning for statistikkens sammenlignbarhet over tid, anses ikke dette fenomenet å være en direkte feilkilde ved statistikken. Dette fordi definisjonen som i praksis er anvendt til å trekke utvalget til statistikkene har vært den samme for alle disse årene.
SSB har ikke datagrunnlag til å kunne eksakt tallfeste hvilken betydning disse etterregistreringene har for hvor mange personofre i de anmeldte lovbruddene som ikke har kommet med i statistikken. Som det fremgår av Om statistikken for anmeldte lovbrudd vet vi imidlertid at det er en relativt høy andel av narkotikalovbrudd som ikke har kommet med i statistikkene over anmeldte lovbrudd i årene før 2011. Dette påvirker ikke statistikken over ofre i særlig grad, fordi disse anmeldelsene sjeldent har registrerte ofre. Vi vet også at eiendomstyverier, som utgjør en svært stor andel av alle lovbrudd med personofre og hvor tre av fire av de anmeldte lovbruddene er registrert med personer som ofre, relativt sjeldent har blitt etterregistrert. For andre lovbruddsgrupper, som vold og mishandling og seksuallovbrudd, vil imidlertid endringene i omfang av etterregistreringer kunne ha en noe større betydning – spesielt når tallene fra 2011 og tidligere år sammenliknes med statistikkene for senere år.
Selv om omfanget av ofre, dvs. alle med rollen «fornærmet» i alle anmeldte lovbrudd, skulle vært noe større, særlig i årene før 2011, tilsier dette at disse etterregistreringene har en mindre betydning for statistikken over ofre for anmeldte lovbrudd enn for statistikken som kun inneholder de anmeldte lovbruddene.
Kriminalstatistikken omfatter bare den registrerte kriminaliteten, de lovbrudd politiet oppdager eller får kjennskap til. Politiets ressurser og prioriteringer og folks tilbøyelighet til å anmelde lovbrudd har stor betydning for hvilke handlinger som blir en del av kriminalstatistikken. Et ukjent antall lovbrudd blir aldri registrert. Slike uregistrerte lovbrudd kalles gjerne mørketall. Ulike intervjuundersøkelser om selvrapportert kriminalitet og utsatthet for kriminalitet tyder på at kriminaliteten som ikke blir registrert er omfattende, og vil variere med lovbruddstype (se blant andre Levekårsundersøkelsen , SSB). Hva som over tid registreres av kriminalitet er nødvendigvis også påvirket av endringer i lovverk og forskrifter. Disse fenomenene er imidlertid ikke direkte "feil" ved statistikken, men elementer som påvirker den. For mer om dette, se kapittel 3 i Kriminalitet og rettsvesen 2009.
SSB har til en viss grad mulighet for å kvalitetssikre grunnlagsdataene, men må – i større grad enn i statistikkene over gjerningspersoner – anvende opplysningene slik de er i politiets register på uttrekkstidspunktet. SSB har et rimelig klart inntrykk av at politiets registrering av fornærmede ikke følger like strenge krav til presis og riktig identifisering av rolle, eller utfylling av opplysninger om den fornærmede – sammenliknet med registreringen av gjerningspersoner. Dette medfører at det er en noe større usikkerhet knyttet til presisjonsnivået til statistikken over ofre – både med hensyn til omfanget av ofre og hvorvidt rett person i saken er identifisert som fornærmet. Personopplysningene til de personene som var tillagt rolle som fornærmet i 2004-2010, hadde imidlertid en svært høy utfyllingsgrad – og ved utnyttelse av flere variable og kilder er det få personofre som har ukjent verdi i statistikkene over de mest sentrale demografiske variablene (kjønn, alder og bosted).
Statistisk sentralbyrå har få muligheter til å kontrollere frafall av enheter ved manglende registrering av kjente og ukjente lovbrudd og ofre (se Feilkilder og usikkerhet under Feilkilder). Det er for eksempel relativt store forskjeller mellom de ulike politidistriktenes andeler av lovbrudd som er uten opplysninger om ofre. Selv om det er andre forhold som i hovedsak er årsaken til disse ulikhetene mellom distriktene, kan vi ikke utelukke at noe av ulikhetene har sammenheng med en noe ulik registreringspraksis. En ulik praksis i registreringen av ofre vil da gi ulikt frafall av kjente ofre i ulike deler av landet. Partielle frafall (ved at enkelte kjennemerker ikke er oppgitt på enkelte enheter) forekommer, men ved hjelp av interne kontroller i STRASAK er disse begrenset til mindre sentrale kjennemerker.
Analyser, artikler og publikasjoner
Artikkel / 31. mai 2024Økningen i anmeldte lovbrudd fortsetter i 2023Til sammen 328 000 lovbrudd er anmeldt til politiet og påtalemyndigheten i løpet av 2023. Det er 7,7 prosent flere enn året før, og omfanget er nå tilbake på nivået i 2018. En stor del av økningen skyldes flere anmeldelser fra foretak.
Artikkel / 10. mai 2024Flere opplever vold og trusler10,2 prosent oppgir i 2023 å ha vært utsatt for minst ett tilfelle av tyveri, skadeverk, vold eller trusler. Det er noe flere enn i 2018, da 9 prosent var offer for ett eller flere av disse lovbruddene. Omfanget av vold og trusler er nå noe større enn i det foregående tiåret, mens personers utsatthet for tyveri holder seg på et nivå som er betydelig lavere enn tidligere.
Artikkel / 30. mai 2023Flere anmeldte tyverier og bedragerierDe 304 600 lovbruddene som er anmeldt i 2022 er 9 prosent flere enn i året før, men fortsatt færre enn alle år før koronapandemien.
Artikkel / 30. juni 2022Fortsatt nedgang i tyverier og narkotikalovbruddI løpet av 2021 registrerte politiet og påtalemyndigheten totalt 278 800 lovbrudd, som er drøyt 7 prosent færre enn året før. Mens nedgangen gjelder for de fleste lovbruddsgrupper, er den klart størst for narkotikalovbrudd, som reduseres med en tredel.
16. juni 2021Færre tyverier i pandemiåret 2020Politiet og påtalemyndigheten registrerte 300 600 lovbrudd i løpet av 2020, 3 prosent færre enn året før. Nedgangen drives i hovedsak av færre tyverier, men samfunnsendringene som fulgte av covid-19-pandemien påvirket også befolkningens utsatthet og anmeldelsene av andre typer lovbrudd.
Artikkel / 2. februar 2024Innvandrere oftere utsatt for vold og bedrageriInnvandrere og deres norskfødte barn er samlet sett oftere registrert som ofre for anmeldt kriminalitet enn befolkningen ellers. Overrepresentasjonen varierer imidlertid mye, og gjelder heller ikke for alle typer av lovbrudd og landbakgrunn.
